I Kimes ferske omdømmeundersøkelse ser vi at tilliten til ti store bransjer har falt med mer enn 10 prosentpoeng siden i fjor. Bare én næring holder stand: landbruket. Resten taper terreng, uavhengig av størrelse og virksomhetsområde.

Denne utviklingen kan ikke forklares med enkeltsaker alene. Vi må se den i lys av tiden vi lever i. Nåtiden er beskrevet som en permakrise; en vedvarende krisetilstand, der krig, økonomisk uro, handelskrig og teknologisk omveltning virker samtidig og uten stans. Trumps kaotiske første 100 dager har gitt oss en permakrise på steroider. Vår måling ble gjort i april, da handelskrigen raste som verst og våre børsnoterte sparepenger forsvant som sand mellom fingrene.  

Når virkeligheten føles kaotisk, påvirker det hvordan vi vurderer institusjoner og virksomheter, også her hjemme. Samtidig befinner vi oss midt i en kulturkrig og en polarisert kamp om virkelighetsforståelsen. Verdier som næringslivet tidligere har omfavnet i sitt omdømmearbeid, som mangfold og inkludering, er blitt politiserte og omstridte. Næringslivet kastes inn i krevende dilemmaer mellom forventningene fra eiere, finansmarkeder, kunder, ansatte og folkeopinionen. Usikkerhet og utydelighet i møte med disse verdibaserte spørsmålene kan raskt oppfattes som utilgivelig unnfallenhet.  

I slike tider blir folk grunnleggende mer skeptiske. Vi stiller oftere spørsmål ved hvem som egentlig har makt, og om vi kan stole på dem. Dette skyldes ikke nødvendigvis feil eller svakheter i næringslivets måte å levere på, men det er et tegn på at kravene til hva tillit innebærer er blitt høyere og mer sammensatte.

At landbruket er unntaket, er talende. Det oppfattes som nært, konkret og nødvendig. Matproduksjon forbindes med nasjonal beredskap, selvforsyning og verdiskaping i hele landet, og står dermed i kontrast til mer abstrakte næringer som forbindes med teknologi, kapital eller systemmakt. I en permakrise får det en effekt.

Tillit definerer virksomhetens handlingsrom. Har du tillit, kan du bevege deg raskere, forklare endringer og stå stødigere i krevende stormer. Mangler du tillit blir du begrenset, selv med god strategi og gode intensjoner. Derfor er tillit en strategisk kapital, ikke en kommunikasjonsoppgave.

Tiden vi lever i stiller nye krav til næringslivet. Det holder ikke å vise handlekraft når det er trygt og ukontroversielt. Nå forventes det tydelighet også når det koster. Mange virksomheter har vært forsiktige med å ta stilling når grunnleggende verdier som demokrati, ytringsfrihet, mangfold eller menneskerettigheter utfordres, av frykt for å miste kunder eller skape uro. Men unnfallenhet i slike spørsmål kan være langt mer skadelig på sikt. I en urolig tid leter vi etter aktører vi kan stole på. Vi ser etter aktører med makt og innflytelse som står opp for de verdiene vi opplever som truet.  

Da må næringslivet i større grad våge å vise hvem de er, og hva de står for.

‍